Hvorfor Aktiv Læring?
Tradisjonelt har det i skolen vært mye konsumbasert læring. Her skal eleven kunne huske og gjenfortelle den kunnskapen som blir overført fra lærer eller læremidler. Undersøkelsen Ark og App i norske klasserom fra mai 2016 viser til at omlag halvparten av tiden går til helklasseundervisning. Undersøkelsen sier imidlertid lite om hvor mye av tiden som går med til å lese lærebøker og å svare på spørsmål. Men det er grunn til å tro at også slike «læringsopplegg» er utbredt.
Denne manglende variasjonen i læringsopplegg er et problem for elevers motivasjon lenge før de har nådd tretten år med skolegang. Elever er som folk flest, forskjellige. Slik undervisning tar liten høyde for individuelle forskjeller hos elevene, og bidrar i liten grad til tilpasset opplæring.
I UDIRs forklaring av begrepet kompetanse står kunnskap og ferdigheter sentralt. Når eleven er aktiv og produserende i tilegnelsen av kunnskap trenes ferdigheter, og kompetansemål nås langt mer effektivt.
I et slikt læringsmiljø endres også forutsetningene for underveisvurdering. Nå kan læreren bruke mesteparten av tiden med elevene til veiledning.
Ludvigsenutvalget har pekt på 4 kompetanseområder som må styrkes i fremtidens skole. Disse er nært knyttet opp til ferdigheter og utvikles gjennom at eleven er aktivt produserende.
Dybdelæring har fått en sentral plass i Overordnet del. Men det er en rekke forutsetninger som må på plass for at dette skal kunne bli en realitet i norsk skole. Gjennom Aktiv Læring legges et solid fundament. Aktiv Læring er ikke et nytt fenomen. Det som er nytt er inntoget av digitale verktøy i skolen. Med god metodisk tilnærming er det nå mulig å basere all undervisning på Aktiv Læring.
Ta kontakt så ser vi sammen på hvordan Aktiv Læring kan gi gevinst i læringsarbeidet i din kommune og på din skole.
Hva er Aktiv Læring?
Rikts tilnærming til læring er konstruktivistisk hvor en ser på læring som som ”produksjon” eller samproduksjon av ny kunnskap som er ”en aktiv produksjonsprosess heller enn mottak av informasjon” (Duffy & Cunningham, 1996, p. 171). Denne tilnærming representerer en endring i undervisningsdesign mot læringssentrert tilnærming (Barr & Tagg, 1995) som understøtter dypere forståelse, refleksjon og forsterker en rekke fagovergripende kompetanser. Aktiv Læring er relatert til elevens rolle som aktivt deltagende (produsenter) og ikke bare konsumenter i det å delta i utviklingen av ny kunnskap, også kaldt ”pro-sumers” (Johnson et al. 2013). Aktiv Læring og nye former for pedagogikk i reflekterende lærende organisasjoner synes å være viktige bidrag til dybdelæring og integrerer muligheter for læring utover det som er mulig i en sammenheng av ”konsumentlæring” og også utover eksisterende kunnskap (“conceptual change”, Kember 1997).