Dette er andre artikkel i en serie hvor vi tar for oss digitale verktøy i begynneropplæringen. Vi har intervjuet en rekke skoleledere og lærere som deler sine erfaringer.

Digitalisering av klasserommet innebærer en fundamental endring i praksis og metodikk. Hvordan har lærere og skoleledere gått frem for å få dette til, og hvilke gevinster ser de?

Vi opplever at elevene er mer involvert i egen læringsprosess og egen utvikling, sier Anne-Sofie Gislesen, lærer ved Raumyr skole i Kongsberg. Lærerne bruker nå kort tid på å introdusere stoffet, og fokuserer heller på å veilede elevene underveis når de jobber. Ved at elevene er aktive, og gjøres til produsenter og medskapere av kunnskap, får de eierskap og reflekterer rundt egen læringsprosess sier Elisabeth Palmgren, rektor ved Teglverket skole i Oslo. Ved Kolbotn skole i Oppegård kommune ser lærerne at ved å holde fokuset på høy elevaktivitet, blir timene mer effektive og har høyere faglig innhold enn tidligere.

Ting går fortere, elevene har raskere progresjon og vi har mer tid til å jobbe med fag.

Lærere, Kolbotn skole

Endring av praksis innebærer å tørre å løsrive seg fra tradisjoner og metoder. Skolene som vi i Rikt har jobbet med introduserer nå 3 bokstaver i uka. Mange av elementene i STL+ benyttes og elevene oppnår svært rask progresjon i lese- og skriveopplæringen. Ved Raumyr skole opplever de nå behov for mer krevende tekster enn det læreverket tilbyr. Læreverket bruker så enkle ord – nå blir elevene introdusert for lengre tekster og mer avanserte begreper allerede i 1.klasse, sier Anne-Sofie Gislesen. Dette behovet har også blitt tydeligere på Jong skole i Bærum. Her melder bibliotekaren at elevene på første trinn nå velger bøker med mer tekst og færre bilder.

 

Lesing og skriving er ferdigheter som går hånd i hånd. Ved å jobbe med å skrive seg til lesing, opplever skolene vi har snakket med, elever som skriver mer avanserte tekster og økt skriveglede. Dette gjelder særlig for guttene, da de ikke opplever at motorikken er til hinder for tekstproduksjon eller skriftforming.

Økt elevaktivitet og produksjon, og god metodisk bruk av de ulike verktøyene fremheves som kriterier for å lykkes. Elisabeth Palmgren ved Teglverket understreker at det digitale alene ikke fører til endringer. Det er bruken og metodikken som ligger til grunn for de gevinstene de ser. I selve verktøyet ligger gode muligheter for rask tilbakemelding og støtte for elevene, men det er lærerens oppgave å utnytte og se disse mulighetene.

Rikt har levert pedagogisk implementering av digitale verktøy i mer enn 80 kommuner og er Norges største aktør på feltet. Gjennom en helhetlig metodisk satsning på skrive- og leseopplæringen opplever våre skoler sterke gevinster og økt læringsutbytte klasserommene.

Tall fra skoler med opplæring fra Rikt viser at rundt 85% av elevene i første klasse normalt sett knekker lesekoden innen 1. november.

Vi har arbeidet tett på begynneropplæringen med både Jong skole i Bærum, og Teglverket skole i Oslo som vant Senter for IKT i Utdanning sin Innovasjonspris i henholdsvis 2016 og 2017.