Dette er tredje artikkel i en serie hvor vi tar for oss digitale verktøy i begynneropplæringen. Vi har intervjuet en rekke skoleledere og lærere som deler sine erfaringer.

 Opplevelsen av å mestre er et resultat av godt tilrettelagte utfordringer slik at hver enkelt elev kan jobbe ut fra egne forutsetninger. Dette bidrar til lærelyst, motivasjon og styrket selvfølelse. Disse faktorene legger grunnlaget for å bruke ressursene som bor i hver elev, og for å sørge for at alle får utviklet sine kompetanser og sitt potensiale.

Det er fire begreper som er sentrale i Rikts tilnærming: Les mer

bett_bli_med

Skolelederseminar

elevene lager ting i musikkMusikkfaget kan, som få andre fag, virkeliggjøre opplæringslovens formål om «utfoldelse av skaperglede og utforskertrang». Og i møte med realfagsutfordringer og PISA resultater er det viktig å løfte dette. Høyere refleksjon i estetiske læreprosesser gir nødvendig variasjon i undervisningen og bidrar til mer produktive læreprosesser og gode læringsmiljø. I Skedsmo kommune har f.eks elevene jobbet med hver sin iPad for å komponere i 7. trinn. En begeistret rektor uttaler: «Elevene lager nå ting de aldri har forestilt seg – på skolen» (1). Der hvor kommunen tidligere opplevde utfordringer i fht tilgjengelighet på funksjonelle verktøy og metodisk kompetanse, opplever de nå at de lykkes med skapende virksomhet og estetisk, kreativ elevproduksjon. Vi ser mestring, skaping, deling og relevans som aldri før. Det er svært spennende ting på gang i musikkfaget her på berget.

Det er hver lærers og rektors drøm med skapende og kreative elever. Og landet trenger det i årene framover ettersom morgendagens arbeidstakere vil møte et arbeidsliv med jobber som pr dato ikke eksisterer. Skapende, kreative mennesker er en nødvendighet. Her seiler Musikk inn som et av nøkkelfagene, ved at faget har kompetansemål for å komponere og å improvisere allerede fra 2. årstrinn. Elevene skal gjøre skapende utforsking og ta i bruk sin kreativitet fra tidlig alder. Mulighetene ligger nedfelt i faget og det er pålagt skoleeiere og skoleledere å levere dette. Jeg vet jo at det er mange skoler som ikke leverer komposisjon pr i dag, og de gode nyhetene til disse skolene er at det nå finnes verktøy og metodikk som gjør terskelen svært mye lavere enn tidligere. De som har fulgt bloggen min vet at jeg har ivret for nye løsninger siden 2011. Bare gradvis våkner de norske skolene. I slutten av januar 2014 leverte jeg to sesjoner på den nye konferansen for musikkfaget MusTek2014. Her hadde jeg 55 musikklærere på GarageBand iPad sesjoner, og det ble mange smil og A-HA uttrykk underveis. Svært mange fikk opp øynene for hvilken verdi denne løsningen har for musikkfaget 1-10 trinn. Informasjonsbehovet er stort.

Å levere hele læreplanen i musikk er ikke realistisk kan man tenke ettersom de fleste undervisningstimer på småtrinnet gjennomføres av lærere uten musikkfaglig fordypning. Selv mange lærere med musikkfaglig fordypning strever med å levere komposisjonsdelen av faget. Men det er ikke vanskeligere enn å ta i bruk de nye verktøyene som er kommet på markedet. iPad er i bunn og grunn en plattform for mestring for både elev og lærer. Verktøyet står ikke lenger i veien for skapende virksomhet slik som tidligere. Jeg anbefaler å knytte til seg veiledere som har samlet et metodisk reportoar, – og gi lærerne tilstrekkelig støtte slik Skedsmo kommune har gjort for sine musikklærere.

Jeg vil også løfte fram musikkfaget som tverrfaglig, kreativ ressurs. Et samarbeid med musikkfaget i språkfag, historie eller naturfag muliggjør auditiv kreativitet, og det å sette lydspor til læringen. Å jobbe med dikt på en iPad er en fryd med de skapende mulighetene som ligger der. Likeså å jobbe med dokumentasjon av forskjellig slag. Det ligger mye utforsking, kreativitet og involvering i å sette lyd til læring. Å kombinere det visuelle og det auditive er også en ferdighet i forhold til sammensatte tekster. Jeg anbefaler at lærere snakker sammen på arbeidsrommet og planlegger felles prosjekter. Musikkfaget er en ressurs som med fordel kan trekkes inn oftere på tvers av fag.

Skolelederne utfordres herved:

  • Sats på musikkfaget
  • Sats på «utfoldelse av skaperglede og utforskertrang»
  • Sats på elevsentrert undervisning
  • Sats på lærerne
  • «Gå ut av boksen»

Du risikerer å få en mer relevant skole og at hverdagen til elevene blir mer givende og meningsfull. Ikke minst bidrar du til å forberede elevene for morgendagens samfunn. Et samfunn hvor de er avhengig av sin oppfinnsomhet og sin kreativitet. Et samfunn som har estetikk og skjønnhet som bærende verdier ved siden av sannhet og godhet. Skolen må bidra til å bygge hele mennesker. Bidra til å «la elevene lage ting de aldri har forestilt seg – på skolen»!

 

Tilbake til Rikts musikksider.

 

(1) Delt av rektor på Brånås skole ved rektorsamling Skedsmo kommune, juni 2013.

Jan Gamre er utdannet som lærer i musikk og religion, Cand.philol fra Universitetet i Oslo. Han har en allsidig undervisningsbakgrunn med lang erfaring i å trene musikklærere på Apples plattformer. Jan er medeier og konsulent i Rikt AS, et selskap som hjelper skolene med å bruke iPad som produksjonsverktøy. iPad som læringsverktøy betyr meningsfull elevproduksjon og mer kreativitet. Læring blir mer relevant og involverende.

Nye Mesterfjellet Mesterfjellet ungdomsskole satte i gang iPad prosjekt på 9. trinn i mars 2013. Hver elev og lærer på trinnet fikk iPad, og de gjennomførte oppstartsuke sammen med RIKT. Nye Mesterfjellet skole blir en 1-10 skole med 500 elever, og her blir det ingen datarom. På ungdomstrinnet får elevene hver sin iPad, mens det blir klassesett på øvrige trinn. Skolen har full støtte sentralt og får penger av politikerne til satsingen. RIKT har tatt en prat med rektor Eva-Lise Børven og IKT-ansvarlig Joachim Gjertsen for å høre mer om erfaringene og planene videre.

Joachim opplever de har hatt stor suksess med å implementere smalt i første runde. Lærerne tok det svært godt i mot og fikk den tryggheten og modelleringen de trengte. Larvik kommune satte også i gang 2. klasse ved Torstrand skole og 5. klasse ved Byskogen skole. Erfaringene er tilsvarende ved alle de tre skolene. Motivasjonen hos lærerne ble stimulert ved at de så umiddelbare pedagogiske gevinster. Skolene fikk en flying start og har holdt seg i lufta siden.

Mesterfjellet samarbeider med sentral IT og sentral PPT for å samhandle og samkjøre prosesser og erfaringer. Joachim forteller at det har vært viktig å være ærlig og åpen også i fht hva iPad ikke er så bra på. Det har gitt en realistisk tilnærming hvor lærerne opplever at de lykkes uten å bli skuffet underveis.

MesterfjelletEva-Lise: «Lærerne har blitt mer bevisst på hvordan bruke verktøyet pedagogisk og de har blitt mye mer bevisst på dette med klasseledelse. Det å høre Rune Krumsvik på konferansen «Skolen i digital utvikling 2013″ var en bekreftelse på at vi nå går i riktig retning. Vi erfarerer akkurat det Krumsvik etterspør». Joachim skyter inn; «Ja, Læreren er den viktigste personen i klasserommet og må ha den digitale kompetansen som trengs for å drive god klasseledelse». Eva-Lise: «For oss er det også veldig viktig å drive sosial utjevning på området. De som bruker altfor mye tid på IKT gjør det dårligere faglig. Det er skolens oppgave å gjøre elevene til mer bevisste brukere av IKT».

Hvordan har elevene tatt i mot dette?

Eva-Lise: «Elevene er glade og stolte. Vi ser de koser seg med paden i korridorene og på bussholdeplassen». Joachim: «De første ukene var en parademarsj, det var spennende og det var nytt. Vi så med en gang at produksjonen økte og at de hadde en naturlig og intuitiv tilnærming. Men vi så også at de ikke var vant til å bruke iPad som et pedagogisk verktøy, så der har det vært en læringskurve også for dem. Det å bruke appene i samhandling med mål for timen slik at det gir læring. Det er viktig å ha struktur og læringstrykk for å holde interessen opp, ellers forsvinner de over i annen bruk, i sosiale medier og andre distraksjoner».

Samarbeidet med RIKT ga oss en veldig god start. Oppstartsuka med kyndig opplæring, veiledning og modellering var svært effektiv for oss. Også har vi hatt en samarbeidspartner vi kunne stille spørsmål til underveis, og i etterkant. Vi har fått svært mye ut av samarbeidet.

langhus skole

«I Skolene i Ski kommune opplever på mange måter en høyere effektivitet med iPad. Tradisjonelt er det så mye logistikk rundt databruk at det ofte bare er 25 min igjen til læring på en vanlig skoletime. Med iPad er oppstartstid omtrent null. Hva dette har å si for læringsutbyttet er det jo lett å tenke seg til. På iPaden er det også en rekke gode verktøy som er med på å gi effektivitetsøkning. Dette blir tatt imot svært godt av elevene og bidrar til at det generelt sett produseres mer. Kvaliteten er også høyere enn det som vi har sett tidligere. Elevene produserer mer på kortere tid, med høyere kvalitet.

For mange er iPad bare et nettbrett – til spill og underholdning. Da er det viktig at f.eks både foreldre og politikere forstår at dette er er et viktig verktøy til læring – læringsbrett er nok mer dekkende som begrep”.

I Dagsavisen kan du lese om erfaringer fra en av skolene, Haugjordet.

Kjell Martin Apalnes, rektor Langhus skole og prosjektleder for iPad i Ski skolene.

Vestby kommune satte i gang iPad prosjekt på 5 skoler januar 2013. I mai 2013 var det tid for status og en foreløpig oppsummering. Til stede var Bjørlien skole og Vestby skole, samt IKT koordinator for skolene i Vestby, Hilde Hultin. Det ble gjort en oppsummering av endringer i undervisningen, og listen er ganske oppsiktsvekkende. Her er lærernes egne ord:

Flere mestrer læringen

Bedre tilpasset læring
Ikke bare flere får til, – alle får til
Elevene er mer bevisst på hvordan de lærer best
Elevene velger selv app for å nå læringsmålet for timen
Bedre læringsprosess
Elever med spesialbehov kan nå dessuten velge flere muntlige aktiviteter

Involvering og motivasjon

Mindre tavleundervisning
Elevene presenterer mer
Får kompetanse i å presentere
De er stolt av produktene sine
Mer varierte elevaktiviteter
Elevene er mer fokusert og konsentrert
Elevene er mer motivert
Mer visuell læring

Utviklingssamtaler

Utviklingssamtalene har endret seg
Eleven er mer aktiv og deltakende i utviklingssamtalen
Elevprodukter er positivt å vise fram
Synliggjør hva elevene har jobbet med/laget
Skaper også mer samtale mellom barn og foreldre

Elever med spesielle behov

Bedre fokus i læringen
Mindre behov for å ta de ut av klasserommet
De får vist mer av hva de kan
De deler mer
De lager flere produkter
Flere muntlige aktiviteter
Morsommere å skrive

Illustrasjonsfoto: Det finnes apper som dekker alle behov, innlæring og produksjon.

Illustrasjonsfoto: Det finnes apper som dekker alle behov, innlæring og produksjon.

I spesialundervisningen er det stor oppmerksomhet på iPad. Det er ikke så rart. Her får man en hel verktøykasse til en pris som er til å smile av. Gjennom mange år har det vokst fram en underskog med titusener av gode verktøy (apps) som passer i denne kassen. Og enhver håndverker vet at gode verktøy gjør jobben lettere og resultatet bedre.

Det finnes apper som dekker de fleste behov i både barnehage og skole, så vel som spesialundervisning og opplæring av minoritetsspråklige. Her er det verktøy for den som sliter med å holde følge, og for dem som ikke får kjøre fort nok.
Læringsglede er en nøkkel til økt læring. Den stimuleres av mestringsopplevelser. Det betinger utfordringer på et nivå tilrettelagt barnet og presentert slik at det har relevans. Med iPad har plutselig individuell tilrettelegging kommet innen rekkevidde på en måte som ikke har vært mulig tidligere.

iPaden byr på mange spesialpedagogiske muligheter når man tar eleven ut av klassen. Men aller best er det når resten av klassen har iPad. Da kan eleven selv tilpasse arbeidet med et av de mange verktøyene som han har tilgjengelig, noen ganger hjulpet av pedagogen. Lite stigmatisering – det er lett å forstå hvilken betydning dette har for eleven. Og det er spennende å tenke på hva redusert behov for å ta elever ut av klassen betyr økonomisk. Med ett blir det mulig å se hvordan iPadene kan finansieres – til beste for alle elever!

RIKT har bred erfaring med iPad i læringen, og vi opplever det som et priviligium at vi så ofte får delta i slike prosesser. Vi tar mer enn gjerne en prat med deg for å se på hva som kan gjøres i din kommune. Hva er realistiske mål og hva kreves for å nå dem.

Vi ser fram til å høre fra deg!

God konsentrasjon og varierte verktøy er viktig for læringen.

God konsentrasjon og varierte verktøy er viktig for læringen.

Det er økonomisk krevende å gi alle barn et godt tilbud innen IKT. Med så mange brukere kreves store beløp til innkjøp. For å sikre stabililitet og sikkerhet må man ha tunge systemer og dedikerte IKT-ressuser. Men på tross av høy ressursbruk sliter skolene med å henge med på den rivende utviklingen som er i samfunnet forøvrig. Mange lærere rapporterer om svært lang oppstartstid, problemer med batterikapasitet og trege maskiner.

Skal iPad kunne være et alternativ må den kunne brukes til produksjon i samme grad som andre PCer

(Personal Computer). Det har vi svart på i denne artikkelen.
Mange skoler velger å kjøpe inn rimeligste modell siden byggkvaliteten er den samme for alle. Denne koster i dag ca kr 2.300 eks MVA. Med så lav enhetspris får man gjerne mer en dobbelt så mange maskiner på samme budsjett. Da nærmer man seg plutselig en dekning på 1:1 noe som gir spennende tanker for kopibudsjettet. Alle dokumenter kan jo lett skannes og distribueres på iPadene. Innsparingen er viktig, men minst like viktig er at elevene kan få orden på sine mange “løsark”. Som vi har pekt på i en annen artikkel kan man med riktige grep redusere behovet for å ta elever ut av klassen til spesialundervisning.

Tar vi slike gevinster med inn i regnestykket er det ikke bare mulig å finansiere en 1:1 satsning i skolen, det vil også på litt sikt kunne gå i økonomisk pluss.

IKT-avdelingene er ikke alltid like begeistret for tanken på å skulle legge om fra en driftsmodell som man har brukt år på å bygge opp. Derfor har også mange skoler som tester iPad måtte klare seg uten støtte fra sentral IKT. Sannheten er at driftsbehovet på en iPad er kraftig redusert sammenliknet med tradisjonelle løsninger. Disse skolene har derfor med små ressurser selv tatt seg av driften. Skulle man ønske å drifte sentralt finnes gode driftsmodeller.

Med en bevisst god plan for implementering er plutselig 1:1 dekning i grunnskolen ikke bare realistisk, men vanskelig å avvise. Og som vi har sett på i andre artikler opplever elevene økt effektivitet og læringsglede med iPad som dataverktøy sammenliknet med de mer tradisjonelle løsningene.

Vi gleder oss til å ta praten med deg slik at vi sammen kan diskutere hvilken modell som kan være den beste for din kommune. Ta kontakt i dag for å avtale et uforbindtlig møte.