, ,

Er BYOD bra for elevene våre?

Vil BYOD egentlig gi mangfold i skolene?

Bring Your Own Device (BYOD) diskuteres nå i skolen. Det har ikke blitt mindre aktuelt etter at Senter for IKT i Utdanningen publiserte Teknologiste fremtidsutsikter for norsk skole 2013- 2018 hvor man peker på at BYOD er en av trendene som er på vei inn i skolen. NKUL for 2014 er også viet til temaet. Det er derfor viktig at vi har et klart bilde av hva det er og hva det vil innebære i skolen. Jeg presiserer skolen fordi jeg mener det er noen store forskjeller på arbeidsliv og skole. Skolehverdagen byr nemlig på vesentlig større kompleksitet i databruk enn hva som er tilfellet på et kontor!

Den nederste delen av denne posten er en kort oversikt over ideen bak BYOD. Jeg anbefaler deg sterkt å lese dette nå før du går videre dersom du ikke har god kjennskap til hva BYOD egentlig er.

Valg av verktøykasse
Vi som til daglig jobber med digitale livet i skolen ser utfordringene godt. Ja, det er mange lærere som er trygge databrukere, men vi opplever at det er minst like mange som ikke er det. For alle de lærere som ikke er trygge er det neppe noen god ide å øke antall forskjellige enheter i klasserommet som de må forholde seg til og forstå!
Neste utfordring er knyttet til hjemmet. Når de selv skal bestemme hvilke enheter barnet skal benytte på skolen, vil vi få en kraftig økning i antall plattformer i hvert enkelt klasserom. PCer med Win 7/8, Macer, iPader, Androidbrett og en og annen elev som hevder det er tilstrekkelig med smarttelefon. Dette vil stille urimelig høye krav til lærere om digital innsikt. Dette vil stille store krav til hjemmet, at de har tilstrekkelig god innkjøpskompetanse. I det siste har det rast en dabatt om dyre merkeklær. Jeg er redd for at vi da vil oppleve noe av det samme for digitale verktøy – det vil ikke nødvendigvis være rasjonelle argumenter som ligger bak plattformvalgene.
Og når en privat Mac til kr 15.000 blir stjålet eller knust på skolen – hvem sitter med ansvaret?

Valg av verktøy
Så langt har vi snakket om verktøykasser. Men det virkelig store problemet ligger ikke der, men knyttet til verkøyene. Læreren skal kunne undervise ikke bare fag men også i verktøybruk. Elevene skal kunne samarbeide, og de skal levere sine arbeider til vurdering. Dette krever en ensretting i valget av verktøy. Man blir da hensatt til fellesnevnerne – de verktøy som kan benyttes med alle verktøykasser. Dermed har vi med et pennestrøk kuttet radikalt i utvalget. Og med det satt mulighet til kreativ tilnærming mange steg tilbake. I stedet for et mylder av liv som mange tror dette ville føre til vil elevene måtte forholde seg til et enda mindre utvalg av programvare enn noen gang før.

Jeg aksepterer at for de fleste skoler synes dette ikke å være noe problem. Man bruker jo i dag ikke mer en et par verktøy uansett, og da spiller neppe argumentet om mangfoldighet noen rolle? Kanskje det da er på tide å se på ambisjonsvinået i våre skoler? Er det ønskelig eller formålstjenlig at elevene blir begrenset i sin digitale hverdag til et fåtall verktøy – verktøy som oversatt til norsk heter «Kontor»?
RIKT jobber med skoler for å realisere læringsgevinster gjennom god bruk av digitale verktøy. I «våre» skoler benytter elevene seg gjerne av mer enn 20 forskjellige digitale verktøy i løpet av en uke. Mange er innom dette antallet hver dag! Vi ser et mylder av digitalt liv, mestring, skaperglede og elever som får utfoldet seg i kreativitet.
Når vi tar debatten om hva som tjener skolen må vi ikke på nytt gå i fella lagt ut av driftsmiljøene – hva som best ligger tilrette for en økonomisk drift. Denne gangen skal vi se eleven. Hva tjener eleven, hvordan skal vi stimulere til best mulig læring! That´s the question!

Så godt som alle driftsmodeller som har vært lansert i skolen de siste 15 år har basert seg på hva som fungerer på kontoret. Alle har de hatt det til felles at de ikke har forstått det behovet som er i skolen. La oss håpe at vi ikke nok en gang skal bli offer for effektiviseringen i næringslivet som vil redusere den digitale friheten i skolen. Men jeg er redd for at denne gangen vil skolene ønske det selv – fordi innpakningen nå kalles for frihet. Frihet til hva må du spørre deg!

– – –

Hva er BYOD og hvorfor er det så bra?
BYOD står for Bring Your Own Device. Hele ideen bak dette er at det ikke er selskapet du jobber for som skal bestemme hvilke digitale enheter du skal benytte. De skal du eie selv. Fordelene er mange. I mylderet av produkter som finnes på markedet kan brukeren benytte den enheten som han kjenner best og er mest effektiv med. Denne friheten gir større tilfredsstillelse på arbeidsplassen, trivsel og effektivitet. For arbeidsgiver er dette genialt – de kutter i tillegg kraftig på kostnaden!
Besparelsen ligger ikke i innkjøp av enheter, det dekker som oftest bedriften. Nei besparelsen ligger i sterkt redusert behov for opplæring og drift. I følge Gartner utgjør drift og vedlikehold ca 80% av de totale datakostnadene (TCO) i et selskap. Innkjøp er derfor en beskjeden kostnad. Med BYOD føler den ansatte eierforhold til enheten, tar bedre vare på den, og løser langt flere utfordringer på egen hånd. Mange organisasjoner flytter det meste av sine systemer ut i skyen, og dermed får man en robust og fleksibel totalløsning som er svært kostnadseffektiv! I RIKT er vi positive til BYOD og har valgt dette som en del av vår IKT-strategi for eget selskap.

Leveransen internt i et selskap er ofte forholdsvist homogent. Man er avhengig av å kunne opprettholde en effektiv kommunikasjon og produksjon. Derfor tilstrebes det en enhetlig arbeidsflyt og metodikk. Dokumenter må selvsagt ha en slik form at alle i selskapet kan benytte seg av dem. Ettersom Microsofts Office nærmest har blitt standard er det også denne verktøypakken som benyttes i de fleste selsaper for produksjon av dokumenter. Ut over dette er det gjerne spesialtilpassede fagsystemer. Og de flyttes i økende grad til skyen slik at man blir plattformuavhengig.

Ettersom RIKT har en unik kjennskap til det digitale livet i skolen og ikke tilbyr utstyr eller infrastruktur er vi inne som rådgivere en rekke steder både i kommuner og fylkeskommuner. I høyre kolonne finner du kontaktinformasjon. Hør gjerne fra deg om du ønsker mer informasjon så tar vi en uforbindtlig prat.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *