IKT-bøller
Det er noe med IKT som gjør folk rare. Så lenge jeg kan huske har jeg møtt hva jeg kaller IKT-bøller. De er gjerne menn, og de vet så inderlig godt alt som er verdt å vite om IKT. De bruker hersketeknikk for å dupere omgivelsene sine. Og det er ofte ikke mye som skal til. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt deres foraktelige fnysing over en en stakkar som feilaktig har kalt PCens kabinett for «harddisken». Jeg har fortsatt friskt i minne de rektorene jeg hadde samtale med i vår som ikke fikk lov av IKT-myndighetene til å benytte trådløst internett på sine skoler… Hvorfor? Det ble det aldri gitt noen forklaring på.
Gjennom alle tider har makt hatt strerk tiltrekning på mennesker. Den som ikke har penger eller posisjon kan skaffe seg makt gjennom informasjon. Dersom du vet noe som ingen andre vet, og som de er avhengige av, vil de komme til deg for å få svar. Da har du informasjonsmakt. De verste tilfellene av utøvende informasjonsmakt har jeg funnet nettopp innenfor feltet IKT. Du har sikkert møtt dem også. Du svetter litt med tanken på hvordan du skal formulere deg for ikke å bli gjort til latter. Når svaret så foreligger kjenner du samtidig den litt bitre smaken av fordømmelse som følger med. Ikke at du forsto fullt ut heller, for det er ikke meningen. Utøvelsen av informasjonsmakt fordrer nemlig at den som har den ikke gir den fra seg.
Det finnes også en annen type IKT-bøller. Disse er i min oppfatning snillere, men gjør like mye ugang på en skole. Det er de som har sett lyset og nærmest blitt religiøse i sin overbevisning om den ene eller andre teknologien. De kan gjerne noe, og vil gjerne dele, men makter det ikke. Årsaken er at de har brukt timer på sin fritid til å oppdatere seg på det siste nye supre. Når de så skal dele med deg som ikke har samme begeistring og som ikke har vært gjennom samme prosess så klarer du bare ikke å henge med. I lys av deres lys er alt annet mørke. Problemet er at på en skole vil brorparten av lærerne ikke dele samme interesse for IKT. Skolens og derfor også en lærers interesse vil knytte seg til læring. Hvordan skal vi kunne gjøre undervisningen best mulig?
Kjære leser. Når du møter disse IKT-bøllene, både de velmenende som ikke klarer å vekke samme interesse i omogivelsene som de selv har. Eller når du møter utøvende informasjonsmakt. Vit da dette: det er ikke deg det er noe galt med.
Problemet er bare at disse personene dessverre står i veien for god og effektiv implementering av IKT i skolen som burde resultere i økt læring.
Er dette et problem på din skole?
Hva kan man gjøre?
Hei. Jeg skjønner så godt hva det er du snakker om. Jeg tror ikke de skjønner at de faktisk er en service avdeling som er til for brukerne, og ikke at brukerne er til for dem. Her er en video som er ganske beskrivende.
http://stalestorheil.blogspot.com/p/uno.html?m=1
Fint at du setter fokus på dette. Jeg har bare trivelige og hjelpsomme IKT-støttekollegaer (på Høgskolen i Sør-Trøndelag), men har hørt om mange lærere (spesielt i vgs) som ikke får tilgang på den teknologien de ønsker å bruke i sin undervisning. Sikkerhet og teknologi er vanskelige spørsmål og det går an å innta en avventende holdning eller være løsningsorienterte og nysgjerrige. Er det ikke egentlig et ledelsesproblem/personalproblem når teknologiske utfordringer gjør at IKT-support (IKT-bøller som du kaller det) får sette dagsorden for læring? Hvorfor får noen skoler det til teknisk og organisatorisk (også sikkerhetsmessig) mens andre ikke gjør det? Er det mangel på innsikt/kunnskap som gjør at de «strenge IKT-bøllene» ikke kan tillate å tilrettelegge for teknologi? Hvis de er så dyktige, så burde de vel klare å løse problemene? Dette ble mange retoriske spørsmål. Støttepersonell skal jo være nettopp til det: Støtte. De skal ta slike utfordringer på strak hånd og si at «dette klarer vi å løse». Hvis de ikke har kompetanse til det skal de likevel løse det ved å leie inn/skaffe tilstrekkelig kompetanse, og det skal skje gjennom dialog med brukerne (som er lærere, elever, etc). Jeg ville svart slike bøller: Hva er det skole X gjør feil slik du ser det, siden de får dette til og vi (via deg) ikke gjør det? Det bør gi vedkommende et forklaringsproblem, men en kan risikere vranglås.
Det fins (mange) dyktige IKT-støttepersoner som faktisk er i front proaktivt og driver utviklingen fremover. Jeg liker fokuset til Uninett om at drifterens hverdag er i ferd med å endre seg, og at de må være proaktive og kommunisere godt med fagpersonalet. Dette går BEGGE veier. Fagpersonale som kommer med hårreisende krav og ønsker må ha forståelse for hva som er vanskelig å prioritere/løse gitt rammer og ressurser som er til rådighet. Det viktigste er egentlig å kommunisere godt. Når enkeltpersoner er vanskelig å forholde seg til, så vær ærlig, rett fram og «modig». IKT-bøller må få klar beskjed om å oppdatere seg og tankesettet til tidens krav. Alle andre vil (bør) ta det som en utfordring og se på endringer som en lærerik prosess.
Dette var slik jeg tenker det. I teorien veldig enkelt. Lykke til!
Det som har motivert meg til å skrive denne posten er en rektor som jeg møtte for en tid tilbake siden. Jeg ble sittende med henne i en sammenheng (ikke IKT), og til min overaskelse startet hun samtalen med å argumentere mot IKT i skolen. Jeg sa ikke noe, bare smilte der jeg satt med min iPad. En tid senere gjentok det hele seg. Dette fikk meg til å stille meg noen spørsmål, og min konklusjon som selvsagt ikke trenger å være riktig, er at hun mange ganger tidligere har vært i diskusjon med IKT-forståsegpåere. Disse møtene har ikke vært hyggelige, delvis på grunn av hennes manglende kompetanse og interesse, og delvis fordi motparten ikke har vært i stand til å kommunisere på en god måte. Når jeg så tenker på hvordan en del av disse bedreviterne kommuniserer, så er det enkelt for meg å forstå hennes holdning.
I møte mellom IKT og skole hviler det et spesielt ansvar på IKT om å sette seg inn i hva som er skolens behov – for det er helt annerledes enn hos en kommunal saksbehandler.
På samme måte må også skoleledelsen akseptere at ikke alt lar seg løse over natten, men det tror jeg forsåvidt de har skjønt for lenge siden.
Når rektorene i en kommune etter år med henvendelser ikke en gang får svar på hvorfor de ikke kan få trådløst nett, så fristes jeg til å si at her er det noe mer enn treg kommunikasjon.
Heldigvis kan jeg også si at jeg har møtt på IKT-avdelinger som er streke pådrivere overfor skolene, med personell som brenner for gode løsninger.