,

NKUL oppsummert (med RIKT øyne)

Cicilie Mørk fra Svarholt skole deler sine gode erfaringer med iPad

Årets NKUL er nå over og jeg sitter i sofaen og nyter. Har bevilget meg et par nye jazz/funk CDer. Favoritt kaffekoppen er innen rekkevidde, og iPaden på fanget. Jeg sitter og tenker på NKUL, på alt det som vi har opplevd. Det ble så mye mer hektisk enn det vi trodde – alle skulle snakke, og det er jo fantastisk!

Inntrykkene er mange, og jeg forsøker å fordøye og få på plass. Grunner på at Odin Nøsen med sitt Android-prosjekt konkluderte at denne plattformen ikke var moden for skolen. Samtidig hørte vi fra både Gjennestad, Svarholt og Sonans at de opplever å ha lykkes svært godt med sin satsning på iPad.

Så tenker jeg på den fantastiske mottakelsen vi fikk rundt Connect. Med Connect får elevene en samarbeidsplattform som appellerer, noe som de kjenner og allerede har sagt ja til. En samarbeidsplattform så enkel i bruk at opplæring er unødvendig. Innebygget i Connect ligger filsystemet som så mange har etterlyst på iPad. Her er det innlevering av oppgaver til læreren, deling av dokumenter for prosjektgruppen. Og det hele kjører selvsagt like godt på PC som på iPad, eller på telefonen for den saks skyld. Du kan laste ned produktark her.

Jeg er så takknemlig til dere alle som var med på å gjøre NKUL til en fantastisk opplevelse! Alle dere som vi snakket med, som stilte spørsmål, som gav oss så mange gode tilbakemeldinger. Det er umulig å komme utenom å takke det fantastiske NKUL-teamet som stod på før og under konferansen for at dette skulle være mulig!

Min sesjon på fredag, oppsummert
I min sesjon på fredag forsøkte jeg å oppsummere dette med brett i skolen på bakgrunn av det som hadde blitt sagt så langt, pluss mine egne tanker. For deg som ikke var til stede får du kortversjonen her:

  1. En viktig detalj – hva kaller vi verktøyet? Hvilken skoleeier vil vel investere i lesebrett, akkurat som om skolen ikke bruker en masse penger på bøker allerede? Eller nettbrett, hvorfor skal barna sitte å surfe hele dagen? La oss kalle brettet for det som det faktisk er – læringsbrett. Det er både skoleeier og ledelse interessert i.
  2. Dette handler ikke om teknologi, men om eleven – eleven i entall.
  3. Barnet er født kreativ og kommer til skolen hvor det skal sosialiseres. Fra dag 1 utsettes eleven for strømlinjeforming – hvordan skal ellers én lærer klare å håndtere 25 viltre krabater. Alle har vi behov for vårt eget univers – det vet vi jo om oss selv som voksne. Men dette er noe som vi fratar eleven – det lar seg bare ikke løse. Før læringsbrettet kom på banen. Her finner eleven sin personlige læringsplattform, sitt univers, ikke av teknologi, men full av spennende muligheter til kreativ utfoldelse og produksjon. Her har eleven råderett, her har eleven alt på et sted.
  4. Så pekte jeg på at lærings(kn)appen ikke finnes. Det er ikke sånn at man gir læringsbrettet til en elev, og så trykker han seg fram til læring. Læringen oppstår i møtet mellom lærer og elev. Jeg utfordret og sa at den læreren som leter etter appen som løser læringen burde finne seg noe annet å gjøre…
  5. Vi trenger å være kritiske til det faktum at ennå etter mer enn 15 års innføring av PC i klasserommet så ser vi STORE mangler. Og så er vi ikke villige til å gi læringsbrettet et par ukers implementering. Når man har erfaringen er det ikke stort mer som skal til for å hente ut kjempegevinster i læringen.
  6. Man leter etter læringsbrettets mangler hva det måtte være, i stedet for å fokusere på de fantastiske mulighetene som ligger her. Spørsmålet er ikke om det finnes mangler, men om det totalt sett gir gevinst. Hallo!
  7. Det går overraskende raskt å realisere gevinstene. Med god prosess og kyndig veiledning oppnår man overraskende resultater allerede i løpet av dager.
  8. Utfordringen er jaget i skolehverdagen og den menneskelige faktoren. Økt læring er et resultat av at noe blir gjort annerledes. Endring er en utfordring, og den løses ikke på annen måte en gjennom gode prosesser, IKKE gjennom et kort kurs eller to…
  9. I en slik prosess kommer man ikke forbi noen helt vesentlig faktorer:
    1. Definering av mål. Og målet må være en integrert del av skolens øvrige mål – ikke noe nytt!
    2. Eierskap. Det er ikke nok at ledelsen har vært gjennom en prosess eller sett noe inspirerende på en konferanse. Kollegiet må ha eierskap i de prosesser som de skal stå i. Hopper man over dette får man ikke annet enn motstand.
    3. Mestring. Elevene følger fort, utfordringen ligger hos læreren. Og mestringen går ikke så mye på det tekniske som på det metodiske.
    4. Endring. Mestring er ikke målet, det er bare en av forutsetningene for å få endring. For å nå endringen må man holde på tilstrekkelig lenge.
  10. Point of no return. Så lenge en har tanken om at det finnes alternativer vil jaget i hverdagen og hensyn til det som er komfortabelt føre til at prosjektet automatisk dør ut. Dette er klart en av de vesentlige grunnene til at Gjennestad lyktes da de for et år siden gikk 1:1 med iPad på sin skole. De kom veldig raskt til «point of no return». I det samme som iPadene var bestilt var det ingen vei tilbake. Nå var det vinn eller forsvinn. Beslutningen var tatt i fellesskap og da fantes det ikke alternativ til suksess.

Oppsummeringen fra Sonans var selvsagt noe som varmet enormt for oss i RIKT. Her står IT-direktøren i Norges største private skole og forteller hvordan RIKT var faktoren som gjorde at de hadde suksess med sin iPadpilot. Nå utvider de fra en klasse til hele skolen i Bergen.

1 svar
  1. Odin Nøsen
    Odin Nøsen says:

    Vil bare benytte kommentarfeltet til å klare opp litt…

    Jeg mener ikke at Android-plattformen _ikke_ er moden for skolen. Det er den i aller høyeste grad – og vi har fått til flotte ting med Android-nettbrettene i klasse 9A og på den måten lykkes svært godt med nettbrettet i skolen.

    Mitt mer kritiske poeng i foredraget var at skolen har enda behov for verktøy og teknologi som enda bare er tilgjengelig på PCer – og at et nettbrett (uansett om det er Android eller iPad) derfor ikke kan være en fullgod erstatning for en PC i skole _i dag_. Nettbrettet blir derfor et tillegg til en PC du allikevel må ha – og det er få skoler som har råd til begge deler i en 1-til-1-løsning.

    Samtidig finnes det muligheter på nettbrett som er perfekte for skole, og som PCer ikke er i nærheten av å løse på samme måte – så jeg håper at nettbrettet utvikler seg videre til å bli en løsning vi kan ha som en 1-til-1-løsning i skolen, det være seg om det blir Android, iOS, Windows eller OSX 🙂

    Jeg må innrømme at jeg leker meg med tanken på 7″ Android-nettbrett i 400-600-kronersklassen (med Android 4) og dele det ut til alle elever som en skolebok – i tillegg til de PCene vi har på skolen…

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *